54 KM OVER FJELLET

Som skiløper med folkeregistrert adresse 2609 Lillehammer føler man en viss forpliktelse når Birkebeinerrennet går av stabelen. Når du attpåtil har klubbtilhørighet i Lillehammer Skiklub er programmet rimelig spikret en lørdag midt i mars hvert år.

Da vekkerklokka ringte i firetiden lørdag morgen var jeg rimelig glad for at jeg innehar en viss rutine hva gjelder å gjøre seg klar til skirenn. Glad var jeg også for at jeg hadde fått skyss med klubbvenninne Marthe til Rena, så jeg kunne konsentrere meg om å få kaffe og havregrøt innabords på veien. Ja, jeg hadde skikkelig nerver før Birken også!


Vel fremme hos "onkel Stein" på Tingstadjordet var det bare skitest og standard rennforberedelser som gjensto før vi skulle i vei over fjellet. Skia satt heldigvis som spiker med en gang. Pappa befant seg nemlig på smøreservice for Swix på Midtfjell - og jeg er ikke akkurat dreven i smørebransjen. Lærte en gang av tidligere klubbkompis og langløpsekspert, John Kristian Dahl, at man ikke skal bruke unødvendig mye tid og krefter på oppvarming før lange renn, så det ble med en liten løpetur for å få litt grunnvarme.

Som vanlig ble det sprenggått fra start. Tok meg selv å fundere på om de andre visste hvor langt det var til mål. Tidligere år har jeg bevisst gått skikkelig med håndbrekket på helt til Skramstad - og i grunn hatt suksess med det, men i år hadde jeg bestemt meg for å tørre å prøve. Pusta godt ganske tidlig, men fortsatte bare å kjøre. Briste eller bære tenkte jeg. Selv om det virket uendelig langt gikk det bra til Skramstad. Fikk drikke og kom meg helskinnet over Dølfjellet. På vei over ble jeg tatt igjen av menn elite, som startet 15 minutter bak meg. Bøyer meg i hatten for råskapen de utøver når de staker(!) seg fra Rena til Lillehammer på den måten!


Ned med en gel og litt hvile i hockey før Raudfjellet sto for tur. Tror akkurat det må være favorittstrekket mitt under hele Birken! Følte meg egentlig bra helt til Kvarstad, men i stigningene opp mot Midtfjell begynte jeg å bli ordentlig sliten. Når krampetendensene attpåtil meldte seg i hamstrings så jeg meg nødt til å skru ned litt på tempoet.

Oppe på Midtfjell, som for ordens skyld er løypas høgeste punkt, fikk jeg tilbud om kaffe-Cola av en pappa i Lillehammer Skiklub. "Takket" pent ja, selv om det bare var noen hundre meter igjen til drikkestasjon. Tror jeg mottok drikke 4-5 ganger bare mellom Midtfjell og Sjusjøen, men det hjalp! Fikk akkurat nok påfyll til å kaste meg i hockey ned mot Lillehammer. De siste 5 kilometrene fra Sagmyra var seige. Ordentlig seige. Om jeg ville aldri så mye greide jeg ikke å skape kraft mot underlaget. Karret meg til slutt i mål til 5. plass i klassen på tiden 3.12.50, som er ca. 25 minutter raskere enn i fjor (den tid, den sorg), men 10 min bak persen fra 2015. Med det sier jeg meg ganske godt fornøyd - og viktigst av alt - jeg fikk gode fysiske svar før vi runder av sesongen med teamsprint og 3-mil under NM på Gålå neste helg.

Kommentarer